En utsiktsperle av en nærhytte



Nye hytter må testes ut, og turen var kommet til Hovdehytta i Asker (og ble både planlagt og gjennomført før Fjell og Vidde outet den :-). Her nøler vi ikke med å gi terningkast 6! Den beliggenheten er det ikke mange som slår, da må du langt til fjells - og her snakker vi altså om nærhytter. Ytterst på en knaus, med utsikt fra Tryvannshøgda, Oslo, halve Oslofjorden og Askerbygda. Kort vei hjemmefra og likevel i Marka vil nok også passe mange.

Hytta er gammel, men nyoppusset, og for én gangs skyld er vi enige i beskrivelsen "åtte sengeplasser". Her er bare én kvasidobbeltseng (som vi mener kun passer for par og er for smal for venner), slike halvannenkøyer som DNT Oslo har slått seg på for å kunne oppgi flere plasser enn hva vi i mange tilfeller (ikke-par) mener det er reell grunn til, og på hemsen er det romslig gulvplass og mulighet for å lukke en dør så ikke oppesoverne kreperer av varme.

Solnedgang en måned før jul:

 


På Furuåsen er det nå flere nyemerkede stier til hytta, både fra sør, vest og nord, de kan sees på det nyeste kartet over Vestmarka (1:50.000). Fra innfallsporten ved Solli er det ca 2,5 km på grei sti, med andre ord fullt mulig å gå inn en mørk vinterettermiddag.

Naboåsen Hagahogget er forøvrig Askers høyeste topp, og en fin tur fra Hovdehytta hvis en ikke vil bruke hele dagen. For dem som vil ha langtur er det bare å se på kartet, kanskje er Sollihøgda et fint startpunkt?

God tur!


Asker afternoon:


Julemat under Betlehemsstjerna

Da er utemiddag november-08 avviklet, med stor suksess. Dog litt kald natt for en del, men desto varmere ved bålet! Vi hadde en super leirplass ved Tømmerholtjern i Østmarka, hele 700 meter fra Sandbakken sportsstue (som jo ligger ca 800 m fra p-plassen), langt nok til å bli varm med sekken full av mat og ikke minst tørr ved.

Fin bålplass ved Tømmerholtjern:



Treretter'n denne gang var

Forrett: Røkelaks med guacamole på nachochips a la Nina.

Guacamole på gang:




Hovedrett: Ribbe med poteter, surkål, lefse og sennep a la Anita og Jorun:



Dessert: Creme bruleé a la Ragnhild

med mye godt drikke.

Lørdagen ble det lang egg- og baconfrokost ved bålet, før vi gikk en fin tur innover i Østmarka og avsluttet med bolle på Sandbakken.

Og så var det på'n igjen...


Slutten av oktober og så dalte snøen ned over Marka. Bare én ting å gjøre; ta på seg skiene.

Her fra tur mandag 3. november fra Skansebakken/Skrubbdal, løypa langs Kolabekken.

 

Og etterpå en superflott solnedgang! I bakgrunnen Gardlaus- og Steinshøgda.




Les mer om skiforholdene på
http://www.skiforeningen.no/markadb/showf.cgi
og
http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/skiloypepreparering/

God tur!

Strabasiøs baltisk topptur

After a big struggle upwards, fighting dogs and horses, The Royal Norwegian Geocaching Team of October 2008 finally reached the summit and took off our oxygene gear, breathing the clean, clear Lithuanian air. Yesss, we made it! We're on the top of Lithuania!
Now I've been on the National Peaks of Lithuania (Aukstojas Peak, 294,8 m), Romania (Moldeveanu 2544 m) and Norway (Galdhopiggen 2469 m).

The view from the peak:




Hi there, I'm high!




Afterwards, a trip to the Belarus border, and finally to the geographical mid point of Europe, according to The French National Geographic Institute. Or at least one of them, it seems that the French geographers are warrling on their earlier precision and it might happen that the very centre is not under the column, and indeed not under the rock, but some 6-7 kilometres closer to Vilnius, on the other side of the road.

Europos Centras:


Topptur gjennom Marka

Det er mengder av snø i Marka nå, selv om mange nok blir lurt av asfalten utenfor stuevinduet sitt. Men der skogen begynner, er også snøen. Aller finest er det selvsagt i høyden og langt inn i Marka. En fin mulighet er f.eks å ta Skiforeningens buss til Ringkollen eller Mylla og gå derfra, enten til byen eller en runde. Alternativt kan en ta buss til (eller fra) steder som Sollihøgda, Hakadal eller Grua (evt med drosje til Mylla). De to sistnevnte stedene stopper også toget.

Jeg har ved flere anledninger brukt noen dager på å gå gjennom Marka, med overnatting på ulike hytter. Underveis har vi også beveget oss godt utenfor allfarvei, bl.a. besteget topper og gått i nedlagte løypetraseer. Det er mye fint å se noen meter fra de ellers så nydelige trikkeskinnesporene!


Tidlig søndag på Mylla.

Fra Mylla kan du fortsette over Ølja og til Tverrsjøstallen. Her kan det være på tide med en rast, de har både vafler og annet godt:



Videre ned Sinnerdalen får vi et inntrykk av snømengdene:



Nå er en i et av de fineste områdene i Marka. Sør for Sinnerdalen kommer en ut på Spålen, med fine løyper over vannet.


Over Spålen.

Det er også mulighet for vaffelrast på Sandvikshytta ved Katnosa. Denne ble brukt av Milorg under krigen, men i dag er det heldigvis fredeligere sysler som står i høysetet.


Sandvikshytta ved Katnosa.


Over Katnosa retning sør.

Hvis en går sørover fra Spålen og over Tvetjerna, kommer en etter et par kilometer til Sandbekkmana, et åpent og fint område. Her er det mulig å ta en ikke alt for lang avstikker til en av de mange 600-meterstoppene i Marka. Der kan en bl.a. få denne fine utsikten:


Utsikt fra Sandbekkmana-Høgflaka. Til høyre sees deler av Oppkuvenmassivet. Bak trærne til venstre er Heikampmassivet.

Her er et gammelt skikart over Nordmarka, fra ca. 1900, som viser området vi nå er inne i. Her sees løypene både over Katnosa og Sandbekkmana:


De som er kjent med dagens løyper, vil se noen forskjeller. Fra Sandbekkmana går det i dag løype ned på vesle Sandungen. Løypa fra Katnosa går ikke direkte over Storløken, men øst for vannet før den stiger opp i høyden.

Fra det som heter Fagerlivika på kartet (Fagervika på dagens kart), går det en rødmerket trasé mot Rolighaugen og Sandbekkmana. Den er ikke lenger hverken merket eller preparert, men kan likevel følges i terrenget:


Den gamle løypa fra Fagerlivika er fremdeles mulig å gå. Rolighaugen skimtes langt forut.

Også nærmere byen er det mange fine topper å bestige. Bak Kikutstua ligger både Porthøgda, Kikut og Middagskollen. Sistnevnte ser slik ut fra toppen av Kikutmassivet:

Middagskollen nærmest, bak til høyre Varingskollen.

På vei opp Middagskollen:



Det er bratt!



Bjørnsjøen sett fra Middagskollen:



Turen til Middagskollen er løypeløs, det blir bushing og off piste over en lav (høy) sko. Til Porthøgda og Kikut går det derimot en bred løype, som en suser raskt ned igjen etter toppbesøket.

Porten til Nordmarka:





Fra toppen av Kikut kan du se halve Marka - og dessuten stemple til distansemerket.

Går du litt lenger øst, kommer du til en annen utsiktstopp i samme område, nemlig Hakklomana. Det er den sørligste delen av en lang åsrygg, der du kommer over Fjelaleiken, Barlindåsen, Lønlihøgda og Storhaugen hvis du går nordover. Det går en blåsti øst for åsen, men skal du bevege deg i de mest spennende delene må du gå i terrenget. Vi klorte oss opp på ski, det tok lang tid og var til tider bratt og kronglete, men var vel verdt slitet. Markalegenden Bernhard Herre omtalte dette som et av de villeste områdene i Nordmarka.


På Hakklomana.


Tiur beiter på furutopper, og "flate" trær kan tyde på at tiuren trives - eller har trivdes - i området.

Etter å ha kronglet oss ned fra Hakklomana, litt kortere men nesten like bratt som oppturen, fikk vi med oss en restebolle på Kikuts selvbetjeningskvarter. Dette er døgnåpent og tilgjengelig når hytta ellers er stengt. Dagens bolleoverskudd selges for den nette sum av fem kroner. Godt å få litt energipåfyll etter alle strabasene, og før vi går den siste halvannen mila hjem. Vi staker over Bjørnsjøen, så opp i løypa langs Bjørnsjøelva, også kalt "linjeløypa", fordi den går under Holsledningen, høyspentlinjene som ender opp i Sogn trafostasjon.


"City Lights" kalles den nærliggende geocachen her. Dette er 25 meter fra skiløypa. Nærmest sees Skjærsjøens isflate, og i bakgrunnen bebyggelsen på Grefsen-Kjelsås, med lysene fra Trollvannskleiva i åssiden.

Og som en verdig avslutning; solnedgang over Aurtjern:



Takk for turen!

Ut på tur!

 

Trenger vel ikke å si så mye mer?

Les mer om en fin skitur.