God jul!



Julestemning ved Movatn, på grensen mellom Nord- og Lillomarka, 19. desember 2007

Det er lov å drømme

Litt fuktig start på julemåneden i hovedstadsnære områder, en må noen hundre meter opp for å benytte skiene. Hold deg orientert på http://www.skiforeningen.no/markadb/showf.cgi eller http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/

Litt utenfor byen er det derimot drømmeforhold. Her fra Sjusjøen søndag 2. desember:


Morgentåke og knirkeføre.


Og så kom solen:

Sjusjøen sett fra Sollifjellet.

Skisesongen er i gang!

O lykke! I helgen våknet vi til hvite omgivelser, og hva var mer naturlig enn å ta skiene fatt. Rekordtidlig for undertegnedes del (i hvert fall i voksen alder) å kunne logge skitur i midten av september.

Vi får håpe på en snarlig retur av det hvite, og da til en mark nær oss!


Eksempel på fornøyd skiløper:


Femretters nytelse...

Mange reiser til Italia, og Toscana er et populært mål. Her finnes også fjellkjeden Appenninene, og de apuanske alper noen skritt videre. Fine stier, høye topper, godt vær og god forpleining... selv de enkleste hyttene langt fra sivilisasjonen varter opp med femretters middag.

Her sees de apuanske alper fra Monte Tondo en julidag 2007:



De lyse feltene i fjellet er ikke snø, men rester fra marmorbruddene, som finnes overalt.

Sørligste, vestligste, østligste...

Norges sørligste 2000-meterstopp er Nordre Kalveholotind, 2019 moh. Lett tur fra Torfinnsbu ved Bygdin.

Norges vestligste 2000-meterstopp er Brenibba, 2017 moh. Her må du innpå Jostedalsbreen for å komme opp,  men selve toppturen er lett.

Norges østligste 2000-meterstopp er Høgronden, 2114 moh. Ligger i Rondane og tas ofte som "samletur" Diger-, Midt- og Høgronden, noe som betyr atskillige timer, men ikke vanskelig.

Norges NORDLIGSTE 2000-meterstopp er Larstind ved Snøhetta. Her må en klatre/sikre for å nå toppunktet på 2106 moh. Denne gjenstår... ;-)  Går en imidlertid ned i primærfaktor, kan Larseggen nord for -tind regnes som Norges nordligste, den er 2070 m høy og har en pf på ca 20 meter. Sikle...

Ta en utsiktstur

Lys, luft, utsikt - det er vel noe av det fineste en kan få med seg på tur? Neste gang du trasker på en sti, ta gjerne en avstikker opp i høyden.


Her er det som møter deg på toppen av Storhaugen: Et gammelt, men intakt trigpunkt. Fint, hva?






Og utsikten er like imponerende! Her sees Trehørningen og Varingskollen. Rett til høyre for den største kongleklasen skimtes taket på Trehørningen gård.
 




Og fra Varingskollen... ser det sånn ut: Hakadal nede og Romeriksåsen oppe.




God tur!

Drømmepåske

Med sol og vindstille i påskens første dager, ble det mulighet for å føye til flere nye topper på listen! Og ennå er det skiføre i Marka ;-)



Varm varde på Stetind i Jotunheimen, 2020 moh. I bakgrunnen troner Storebjørn.

Påskestemning

Endelig kombinasjonen fridag og SOL!

Dagen ble benyttet til å klippe kjentmannsposten på Åbortjernshøgda, som ligger sør for Spålen, midt i Krokskogens hjerte. Her sees høyden, sammen med Hundtjernet:




Flotte skøyteforhold over Spålen. Ettermiddagsstemning over dette vakre vannet, sett fra den nordøstre enden, Nautsundkollen midt i bildet:


Helhvitt i Jotunheimen

Siste langhelg i februar ble tilbragt sør i Jotunheimen, med isende kulde, tråkking i nysnø og koselig følge på like koselige hytter.

Vi startet med å ta buss og deretter beltebil til Fondsbu. Disse underlige 40-tallsblikkboksene er en opplevelse, og anbefales til alle som ikke har tatt dem! Må du bli transportert, finner du neppe noe mer aparte (bortsett fra å sitte i en åpen kasse i en kabelbane, kanskje).

 
Kjernefamilie på tur (Foto: JVB)

På Fondsbu disket Solbjørg opp med middag - klokken halv tolv om kvelden! Etter en ganske kort natt på madrass i en gang (full hytta pga vinterferie) fikk vi en minst like god frokost, før vi selte på og la i vei ved 9-tiden.

"Vi" var en gjeng fjellskientusiaster, løst skranglet sammen gjennom Vandregruppa i DNT. Det er en turgjeng med eget nettsted og program, der de som vil dra på tur og ha med andre (dvs fungere som "turleder") legger ut en fristende tekst. Vandregruppa er forøvrig forlengelsen av Ungdomsgruppa, som jeg var med i på det glade 80-tallet. Da de unge ble litt mindre unge, laget de Vandregruppa - som er "mest for de mellom 25 og 50".

Fredagens tur skulle gå til enten Tomashelleren eller Yksendalsbua. Det er litt lenger til førstnevnte, og noe mer oppover siste del. I løpet av dagen falt valget på Yksen, siden minus 16 og vind/snø rett i fleisen gjorde det temmelig kaldt, for ikke å si svært kaldt! Selv endte jeg opp med tykk ullstillongs, to tynne ulltrøyer og fleecejakke under anorakken, finlandshette og ullue under hetta, og ullvanter inni tykke fjellvotter - og fremdeles var jeg kald. Så mye klær har jeg aldri hatt på meg på en vintertur i fjellet før (utenom på telttur), men så er jo kombinasjonen vind og kulde skummel. Effektiv kulde lå nok på rundt minus førti.

Her har en frossen gjeng akkurat satt seg ned på Yksendalsbua. Varmt i koppen, men ennå ikke i toppen. Fra venstre Lars, Kjetil, Kari, Nina og Ann Marie.

 
(Foto: Terje Wold)

Som seg hør og bør på en DNT-hytte, måtte det bli Joikakaker til middag. Det hjelper jo litt når det nå finnes tyttebærsyltetøy i matlageret... dessuten er det godt å ha unnagjort årets Joikarunde allerede i februar.

Yksendalsbua før avgang neste morgen:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Lørdag morgen steg temperaturen fra minus tretten til rundt minus sju på bare noen morgentimer, men det snødde jevnt hele dagen, og vi så ikke så mye av de flotte omgivelsene. Men heldigvis ikke så mye vind som dagen før. Dagens etappe gikk til Tomashelleren, en relativt nyåpnet selvbetjeningshytte her i området mellom Bygdin og Vang i Valdres. Jeg har gledet meg til å komme hit, og ble ikke skuffet! Hytta står nå høyt oppe på gjenvisittlisten, tenk å kunne gå her på vårskitur i strålende sol og med tinderekka i bakgrunnen...

Vandregruppa vandrer i oppoverbakke et sted i det hvite mellom Yksendalen og Tomashelleren. Terje i tet, etterfulgt av Andreas, Kari og André (og en uidentifisert sistemann).


(Foto: Nina Didriksen)

Turfølget var fullt av sprekinger, som gladelig tråkket spor i en halvmeter nysnø, og orienterte seg gjennom det heller lite gjenkjennelige landskapet. Kart og kompass med litt gps-støtte gjorde susen.


Ikke helt normal vinter? Tverrdingla er åpen: 

 
(Foto: Nina Didriksen)


Hytte forut!



Tomashelleren forut, konstaterer fornøyde skiturister, mens turleder Kari med gps-en lurer på hvor vi er...   (Foto: Terje Wold)

Tomashelleren i vinterdrakt, Terje smører ski:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Søndag ble vi pisket opp i otta for tidlig start på en lang etappe mot Beitostølen. Ørlite grann mildere, 4-5 minusgrader, og fremdeles lett snøvær og slapp sikt. Men ingen sure miner, fjelltur er bedre enn ikke fjelltur!

Og de gikk og de gikk... Turlederdronning Kari passer på at alle har det bra, mens undertegnede tok sin tørn som baktropp, nærmest kamera.

 
(Foto: Terje Wold)


Jeg har alltid hørt at DNT ikke kvister noen rute fra dette området til Beitostølen, fordi det er rasfarlige partier. Det er synd, fordi det er et spennende og ikke akkurat overbefolket område. Dette var også en av grunnene til at jeg ville gå akkurat denne turen; mulighet for å gå sammen med orienteringsstødige folk (i tillegg til lysten til å komme til Tomashelleren, og generell fjellyst - som alltid er der).

Her skal vi krysse Tverråni, etter en ganske bratt nedstigning, anført av trygge Terje. Det skjuler seg en bro i snømassene, og tauene er satt opp for å sluse folk gjennom. Samtidig er det satt opp skilt som advarer mot kryssing av broen, det er rasfare pga store snømengder. I valget mellom å vade/bade eller risikere å bli tatt av skred, valgte 100 % av gruppa det siste.

Lesing av skummelt skilt:


(Foto: Nina Didriksen)


Deretter velfortjent matpakkerast i en hyttevegg på Åtjednstølen, før vi la kursen over Fleinsendin, et stort vann vest for Beitostølen. Etter diverse opp- og nedoverbakker i begynnende småskog, samt avkledning av tykt tøy, kom vi til slutt inn i det aller vestligste løypesystemet i Beitostølområdet. De siste kilometrene gikk derfor som smurt, og etter opp mot tre mil nøt vi noen bedre pizzabiter utenfor bussen. Det ble resultatet av flere dagers kollektiv fysing og forventning om godsaker, og en resolutt Kjetil som beina inn på Peppe's og handlet. Bussjåføren var redd for krydderlukt, så inntaket skjedde i friluft. Utemiddag i fire kuldegrader blir liksom ingenting mot matpakke i minus seksten og vind ;-)

Takk for fin tur!

Les mer om Vandregruppa her.
Flere bilder fra turen her og her.

Herlige februar!

Snø og mer snø, endelig har det drysset ned mer kaldt og hvitt, og vinteren er tilnærmet normal, etter det grusomme mildværet frem til utpå nyåret. Nå er det skiføre i de fleste marker, senest for tre dager siden hadde jeg en kveldstur med hodelykt inn forbi Sandbakken i Østmarka. Det var kaldt, det var silkeføre og det var heeelt stille.

Dagen før gikk jeg en runde nordover fra hytta, med blant annet en sveip innom nykjørt scooterspor i Strykenløypa. Forøvrig ble det mye oppgåing av egne spor denne uka, selv ikke en hovedtrasé som Holmenkollmarsjløypa var oppkjørt tirsdag, onsdag eller torsdag - før utpå ettermidagen sistnevnte dag. Men det skal være god trening for rumpe og lår å tråkke sjæl!

Her har Strykernscooter'n tatt seg en sveip over Hakklokalven, i retning Hadelandshøgda og Manntjern:



Snur du deg mot venstre, ser du hengebroen ved Hakklokalven:



Ved Ørfiske ligger plassen Fredrikstad, nesten litt eventyraktig på en vinterdag som denne:


Markavinter

Gjerdingen fredag 19. januar 2007:


Nå er det topp forhold i store deler av Marka. Fredag fint, lørdag og søndag enda finere etter snøfallet. Kom dere ut - NÅ!