Pussige nettsteder

Det er mange verktøy og andre rariteter på nettet. I dag fant jeg en som viser at jeg har besøkt 30 av verdens land, eller 13 %, som det står.


Create your own visited country map or write about it on the open travel guide.

Skisesongen er i gang!

Første spor til Ugleseter i vinter

Sol, kuldegrader og blå ekstra-føre i Ringkolltraktene første uke i november. Skitur 2. november er den tidligste skituren jeg har gått på i hvert fall ti år. Og det er bare fem måneder siden forrige skitur, den endte ved Flatbrehytta på Jostedalsbreen 28. mai.

Nå sier værmeldingen at det skal bli mildt igjen, men vi kan jo håpe på en reprise av sist vinter, da den endelig kom i gang.

Føremelding finner du på http://www.skiforeningen.no/ut_i_marka/foeremeldingen
Andre morsomme ting du kan gjøre i Marka kan du lese om på http://www.kjentmannsmerket.org/ og http://www.geocaching.com/

God tur!

Nytt kjentmannshefte

Nytt kjentmannshefte

- Endelig, sier mange, nytt kjentmannshefte er kommet! Første søndag i september ble det lansert på Svartorseter, en særdeles regnfull dag, men masse folk og mye spenning. Nå har Markafansen fått femti nye turmål å fråtse i. Og da snakker vi ikke om E6 mellom Sognsvann og Ullevålseter. Her er ukjente perler, i form av flott natur og spennende historie.

Les mer om det på www.kjentmannsmerket.org - hjemmesiden for Markanerder og -eksperter!
Se bilder fra postene på http://www.eurofoto.no/show_album.php?aid=1244362





Transylvania!

Det lukter av blod... Nei, kanskje ikke, men alle sier "Dracula" og "vampyr" når jeg forteller om sommerens feriemål. Dvs ett av dem, for det er blitt tid til å nyte polske nysnømengder (i Tatrafjellene), norsk tinderangling og østfoldsk saltvann også.

Men altså; hovedmålet må sies å være De transylvanske alper, også kjent under navnet Fagaras-fjellene, som er en del av Karpatene, i Romania.

Her går en opp og ned langs rygger, stiene er bratte, men også grønne. Tregrensen ligger på 15-1600 moh, og gresset følger en helt til landets høyste topp, Moldoveanu, på 2544 m.

Hyttene holder varierende standard, mange av dem er enkle og langt under DNT-standard, men i Balea Lac lignet den på et hotell. Så gikk også den transylvanske motorvei rett forbi, før den gjennomboret fjellet. Nærmeste nabo er Ceaucescus jakthytte.

Bildet viser vår vei videre etter Moldoveanu, stien kan såvidt skimtes langs kanten av ryggen:

 


Flere bilder fra turen kan sees på http://www.eurofoto.no/show_album.php?aid=1192218


På Norges tak: Brenibba

På Norges tak: Brenibba

For en fantastisk utsikt!  Fra Brenibba på Jostedalsbreen har du følelsen av å ha "hele" Sør-Norge for dine føtter. Her sees den andre 2000-meterstoppen på Josten i bakgrunnen; Lodalskåpa. Brenibba er "bare" 2017 eller 2018, her strides karttegnerne.

Det buldrer i skogen

Våren er tiden for nytt liv. Vi kaster vinterhamsen og gleder oss over lange, lyse dager. Og ikke langt fra nærmeste hyttehjørne foregår et fascinerende spill i morgengryet. Har du ikke vært på orrfuglleik før, så gjør det nå!

Her fra en myr et sted nær deg. Fem-seks slike karer utfoldet seg, noen var tilskuere mens andre slåss. Og en morgen kommer kanskje damene...

Spradebassen

På besøk hos fjellrypa!

fjellrypa

Slik lever dei der... En herlig, liten flokk jeg møtte til fjells i midten av mars, ikke langt fra Finse.

(Foto: Nina Didriksen)

Vinterlig villmarksopplevelse

Første februarhelg fristet friluftssoving fire frøkner fra forstedene. Friskt, sa de andre, og friskt var vel vår konklusjon også. Deilig å våkne med rim i soveposen og komme hjem med bålrøyk i håret under de to luene. Aldri smaker vel badekar, peisvarme og pus på fanget bedre enn etter en slik tur...

Det begynte med en idé om å spise middag ute, og da snakker vi ikke om på by'n. Men hvorfor ikke overnatte også, spurte vi to oss, og plutselig var vi blitt fire.

Ingen grunn til å lage kompliserte prosjekter med lange planleggingsmøter. Jorun planla ruten, Kjærstin og Nina sto for maten og Lisbeth sørget for prikken over i-en.

Vi spente på oss skiene, gikk innover i Østmarka og fant en fin leirplass ved bredden av Elvåga. To av oss gikk inn mens det var lyst, de andre to kom da det begynte å skumre, og med et hoi over vannet fant vi hverandre mens frosttåka lagde eventyrstemning og noen hodelyktende skiløpere på vei hjem til Skavlan blinket i det fjerne.

Mens det ennå var mulig å se uten lykt, samlet vi ved til kveldens bål, godt forhåndshjulpet av ivrige bevere, og ordnet deretter en soveplass bakenfor sitteplassen - som forøvrig var en lang stokk med liggeunderlag oppå. Bålet brant lystig hele kvelden, og maten ble tilberedt i medbragte kjørler over slikkende flammer.

Snart dessert

Meny: Død fugl, hjemmemarinert og bålwoket med grøntfôr og ris.
Dessert: Pannekaker a la lektor Bye.
Frokost: Type solid, dvs egg, bacon og/eller brødskiver med ymse pålegg. Og til alle måltider masse varmt drikke, som selvfølgelig skapte nattlig mikkmakk for enkelte soveposesovere...

Inntullet i våre varmeste klær (hett tips: dunjakke!) ble det en deilig kveld rundt bålet. Litt fjas og litt alvor, og i løpet av kvelden ble vi litt bedre kjent, vi klekket ut påsketur og snakket å ha uteliggertur hvert kvartal, dvs for hver årstid.

Og sluttmeldingen fra Meteorologisk institutt var minus 8 i Blinderns bynære bakhage, så med vår ville fantasi kan vi jo forestille oss antall nattlige grader i villmarken.

God morgen!

Eventyrvinter!

Eventyrvinter!

Krokskogen er eventyrskogen: Slik så det ut på store Oppkuvvann en lørdag i januar 2006. Herlig!
                                                                    
                                                                                  
(Foto: Rine Grue Carlsen)

Norges sørligste 2000-meterstopp

I serien "Hva kan en samle på?", er vi nå kommet til fjelltopper. Og herved servert et bilde av landets sørligstbeliggende topp over 2000 meter. Den heter Nordre Kalveholotind og ligger i Jotunheimen, nærmere bestemt ved Bygdin, rett opp fra Torfinnsbu turisthytte (forøvrig et ultrakoselig sted).

Toppen ligger på 2019 meter over havet, og ble besteget en guffen uværsdag i begynnelsen av august 2005. Det regnet og sluddet, og de siste hundremetrene mot toppen lå det et tykt nysnølag som skjulte det meste av steiner og ikke minst hulrom mellom steinene. Men den brave fjellrype kom seg vel opp - og vel ned igjen. Ingen merket sti opp, ei heller ned... En helt grei gåtur, men jeg valgte et litt krøkkete stykke underveis. Skulle ned et bratt parti og tok av meg sekken så det skulle gå lettere. Slapp sekken de fem-seks metrene ned og tenkte at den ville legge seg trygt til rette. Men nei, den falt og hoppet og spratt atskillige timetre nedover før den stanset. Akkurat der og akkurat da var jeg på et punkt med god sikt ned til hytta og båten som ankom, og like god sikt oppover, så jeg fryktet at noen skulle se den røde tingen falle og tro det var meg. Men heldigvis ingen redningsaksjon. Eller kanskje uheldigvis, for hadde det vært meg som falt, så...

Ca to og en halv time opp og det samme ned igjen, ikke løpetempo, turen anbefales for alle som har lyst på andre utfordringer enn å følge de røde T-ene.

Toppen er til høyre på bildet. Til venstre Austre Torfinnstind (2120 moh), besteget dagen etter, da med guide (to guider, den ene på opplæring). Luksus å ha to kjentdamer for én "turist"! Like dårlig vær...

Bildet er tatt dagen derpå, da kom sommer'n tilbake!

A. Torf.tind og N. Kalveholotind