Nordmarka på langs i kano

En klassisk padletur over seksten vann gjennom tre fylker. - les mer i denne artikkelen

Skitur på bondelandet

En flat og koselig tur som kan bli så kort eller lang du bare vil.

 

Les artikkelen om Nittedal på langs.

 




Sent, men godt

Uvanlig er det ikke, men etter to tidlige sesongstarter er skifolket blitt bortskjemt. Men endelig kunne de ta skiene fatt. Sesongens første skitur for vår del ble lørdag 3. desember, og fredag den 9. gikk første tur i Lillomarka:


Litt statistikk:
Første skitur i fjor: 12. november
Første skitur i forfjor: 2. november
Første skitur i 2008:   3. november, på realt klisterføre fra Skansebakken:



og året før der 16.9., men det er allerede lenge siden.


En smak av vinter

Tilfeldighetene ville ha meg til Svalbard, og hvem sier vel nei takk til en langhelg i Longyearbyen? September ble oktober og ga en forsmak på årstiden som er rett rundt hjørnet: Vinteren. Snart blir det bare hvitt (og mørkt), enn så lenge er verden grå og hvit.

Hiorthfjellet i ettermiddagslys:




Platåfjellet, Longyearbyen - og Hiorthfjellet - sett fra Sarkofagen:




og Huset, som i år har jubileum:


Til lands og til vanns

Da ble Dolly sjøsatt. Padling er også en fin måte å bevege seg på, særlig i sommerhalvåret når skiarmene for det meste henger slapt ned eller sitter på et sykkelstyre. I disse hurtigrutetider var det fint å snegle seg en runde for egen maskin, for ikke å si seile sin egen sjø...

 


Langtur på ski fra Gjøvik og hjem

 

Av og til frister det å utvide Markaturperspektivet, og gå i nye trakter og over lengre tid. Visste du at det finnes en merket skirute fra Gjøvik til Oslo? Jeg har nettopp koset meg gjennom løypa, og skrevet noen ord om turen:

 

Her kan du lese om turen. Flere bilder i dette albumet (trykk på hvert bilde for å lese mer).

 

God tur!


Glimt fra en skisesong

Skisesongen over alle skisesonger? Fullt og flott føre fra november. Første skibuss gikk søndag 2. januar, og jeg var ikke misfornøyd med påskevær på turen gjennom Marka. Noen få kuldegrader, silkeføre og solen rett i ansiktet.

Tilbakeblikk over Spålen, med Nautsundkollen til venstre. Her ser det rent folksomt ut, men forbi Tvetjerna var jeg alene:


Indrefiletturen startet på Ringkollen og gikk bl.a. via Borgersetra, Sandbekkmana og Bjørnsjøen. Distanse 46,5 km, takk for en herlig dag!


Vinteren har så langt gitt all time high for min del, la oss håpe det varer.


Sekstien

Sommer og toppturer. Her fra toppen av Store Soleibotntind, 2088 moh, den 61. totusenmeteren i Norge for undertegnedes del. Ingenting i sammenligning med dem som tar alle på et år, men vi gjør det på vår måte.

"Storen" dominerer bak til venstre. Foran denne Dyrhaugsryggen som går over i en Ringstind og en Midtmaradalstind?


Solrik søndag i Sørmarka

På ski fra Ski! En flott rundtur fra Ski, inn i Gaupesteinmarka, til vaffel på Skeidarkollen og retur via Langhus. Snaut tre mil.

Første utfordring: Kryssing av bilvei. Men etter å ha gått over riksvei 154 ikke langt fra Ski kirke, kunne vi nyte turen over jordene.


Vi passerte Strevoppbråten, en nedlagt plass som dessverre er svært så forfallen. Siste beboer flyttet på 60-tallet.


Ny kryssing av riksvei 154, denne gang ved Bjørnebråten. Herfra bare en kilometer eller så å gå til Skeidarkollen, hvor vi inntok rykende varme vafler.


Det er IL Skimt fra Ski som driver Skeidarkollen. Servering i helgene. Peisestue i kjelleren.


Neste stopp: Sterkerud. Denne hytta har servering, det er speidergruppa i Langhus som står bak disken.


Velkommen!

God jul i skogen

Flotte skiforhold i Marka nå!

Her er gården Lørenskog innenfor Movatn, som snytt ut av et norsk juleeventyr. Nissen har nok gjemt seg i høyet, for termometeret viste minus 20 denne fredagsettermiddagen. Det var beinkaldt å gå, men vi fikk en nydelig tur under stjernehimmelen, til en bunnfrossen hytte halvannen mils vei videre.

God jul!


November og skiføre

I år som i fjor: Skiføre i overgangen oktober/november.

091102 sn p skilt b



I fjor noterte vi mandag 3. november for første tur fra Skansebakken. LItt høyere opp i år: Mandag 2. november var det mulig å lufte skiene fra Frognerseteren. Da hadde noen allerede gått i Markas indre på 3-4 cm snø, mens det var ca tre ganger så mye under disse skiene:

091102 ski p sn b


Fra grått til hvitt

Rim og tåke skaper stemning ved østre Herretjern i Romeriksåsen:

 


Dagen derpå - kan vi håpe på skiføre i løpet av noen dager? Råbjørnkoia på Storåsen (Romeriksåsen).


Aller lengst vest

Det vestligste punktet i Oslo ligger lenger vest enn Sandvika i Bærum. Stedet er Danielshøgda på Krokskogen. Toppen ligger på 505 moh. Her møtes Oslo, Bærum og Ringerike kommuner, og fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Her sees Tryvann rett frem og Oslo i det fjerne til høyre.

Nyt utsikten!


Topp middag på Råkollen

Så fine dager som vi har nå må utnyttes. I går ble det middag på toppen av Råkollen i Sørkedalen.



En mulig vei til topps er å følge Heikampveien fra Elveli (nedenfor Sørkedalen skole) og bushe det siste stykket mot toppen. Det er også mulig å komme nordøstfra, da slipper du alle oppoverbakkene fra Sørkedalen. God tur!

Turtips i Marka!

Lurer du på hvor det er fint å dra på tur? Savner du gode ideer til turer? Her får du noen tips til turer:




Hvor er bildet tatt? Jo, på Barlindåsen i Maridalen.

Den høyeste toppen i Ski, Tømmerås.

Flyvraket i Maridalsalpene.

Hvorfor ikke dra på hytte til hytte-tur i Marka?

Lett tur til spennende heksekost i nærmarka.

Disse og flere turer kan du også lese om på denne siden.

God tur!

Østmarkidyll i grønneste mai


Bøvelstad eller Bøvelstadsetra skal bli hytte i DNT-systemet, og vakrere plass skal en lete lenge etter - i hvert fall når en går forbi i grønneste mai. Våningshuset skal være fra slutten av 1700-tallet. Plassen ligger nordvest i Støttumfjorden, som er en del av Børtervanna. Bare få meter nord for hytta kommer du inn i Østmarka naturreservat, hvor du kan vandre i spennende skog langt fra stygge inngrep.

Den nordvestre delen av Børtervanna har fått navnet Deliseterfjorden. Her lå Delisetra, men i dag er det ingen hus her. Derimot veldig grønt og idyllisk nå midt i mai! Vi er såvidt innenfor grensen til Østmarka naturreservat:


Og så var det på'n igjen...


Slutten av oktober og så dalte snøen ned over Marka. Bare én ting å gjøre; ta på seg skiene.

Her fra tur mandag 3. november fra Skansebakken/Skrubbdal, løypa langs Kolabekken.

 

Og etterpå en superflott solnedgang! I bakgrunnen Gardlaus- og Steinshøgda.




Les mer om skiforholdene på
http://www.skiforeningen.no/markadb/showf.cgi
og
http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/skiloypepreparering/

God tur!

Strabasiøs baltisk topptur

After a big struggle upwards, fighting dogs and horses, The Royal Norwegian Geocaching Team of October 2008 finally reached the summit and took off our oxygene gear, breathing the clean, clear Lithuanian air. Yesss, we made it! We're on the top of Lithuania!
Now I've been on the National Peaks of Lithuania (Aukstojas Peak, 294,8 m), Romania (Moldeveanu 2544 m) and Norway (Galdhopiggen 2469 m).

The view from the peak:




Hi there, I'm high!




Afterwards, a trip to the Belarus border, and finally to the geographical mid point of Europe, according to The French National Geographic Institute. Or at least one of them, it seems that the French geographers are warrling on their earlier precision and it might happen that the very centre is not under the column, and indeed not under the rock, but some 6-7 kilometres closer to Vilnius, on the other side of the road.

Europos Centras:


God jul!



Julestemning ved Movatn, på grensen mellom Nord- og Lillomarka, 19. desember 2007

Det er lov å drømme

Litt fuktig start på julemåneden i hovedstadsnære områder, en må noen hundre meter opp for å benytte skiene. Hold deg orientert på http://www.skiforeningen.no/markadb/showf.cgi eller http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/

Litt utenfor byen er det derimot drømmeforhold. Her fra Sjusjøen søndag 2. desember:


Morgentåke og knirkeføre.


Og så kom solen:

Sjusjøen sett fra Sollifjellet.

Skisesongen er i gang!

O lykke! I helgen våknet vi til hvite omgivelser, og hva var mer naturlig enn å ta skiene fatt. Rekordtidlig for undertegnedes del (i hvert fall i voksen alder) å kunne logge skitur i midten av september.

Vi får håpe på en snarlig retur av det hvite, og da til en mark nær oss!


Eksempel på fornøyd skiløper:


Femretters nytelse...

Mange reiser til Italia, og Toscana er et populært mål. Her finnes også fjellkjeden Appenninene, og de apuanske alper noen skritt videre. Fine stier, høye topper, godt vær og god forpleining... selv de enkleste hyttene langt fra sivilisasjonen varter opp med femretters middag.

Her sees de apuanske alper fra Monte Tondo en julidag 2007:



De lyse feltene i fjellet er ikke snø, men rester fra marmorbruddene, som finnes overalt.

Sørligste, vestligste, østligste...

Norges sørligste 2000-meterstopp er Nordre Kalveholotind, 2019 moh. Lett tur fra Torfinnsbu ved Bygdin.

Norges vestligste 2000-meterstopp er Brenibba, 2017 moh. Her må du innpå Jostedalsbreen for å komme opp,  men selve toppturen er lett.

Norges østligste 2000-meterstopp er Høgronden, 2114 moh. Ligger i Rondane og tas ofte som "samletur" Diger-, Midt- og Høgronden, noe som betyr atskillige timer, men ikke vanskelig.

Norges NORDLIGSTE 2000-meterstopp er Larstind ved Snøhetta. Her må en klatre/sikre for å nå toppunktet på 2106 moh. Denne gjenstår... ;-)  Går en imidlertid ned i primærfaktor, kan Larseggen nord for -tind regnes som Norges nordligste, den er 2070 m høy og har en pf på ca 20 meter. Sikle...

Ta en utsiktstur

Lys, luft, utsikt - det er vel noe av det fineste en kan få med seg på tur? Neste gang du trasker på en sti, ta gjerne en avstikker opp i høyden.


Her er det som møter deg på toppen av Storhaugen: Et gammelt, men intakt trigpunkt. Fint, hva?






Og utsikten er like imponerende! Her sees Trehørningen og Varingskollen. Rett til høyre for den største kongleklasen skimtes taket på Trehørningen gård.
 




Og fra Varingskollen... ser det sånn ut: Hakadal nede og Romeriksåsen oppe.




God tur!

Helhvitt i Jotunheimen

Siste langhelg i februar ble tilbragt sør i Jotunheimen, med isende kulde, tråkking i nysnø og koselig følge på like koselige hytter.

Vi startet med å ta buss og deretter beltebil til Fondsbu. Disse underlige 40-tallsblikkboksene er en opplevelse, og anbefales til alle som ikke har tatt dem! Må du bli transportert, finner du neppe noe mer aparte (bortsett fra å sitte i en åpen kasse i en kabelbane, kanskje).

 
Kjernefamilie på tur (Foto: JVB)

På Fondsbu disket Solbjørg opp med middag - klokken halv tolv om kvelden! Etter en ganske kort natt på madrass i en gang (full hytta pga vinterferie) fikk vi en minst like god frokost, før vi selte på og la i vei ved 9-tiden.

"Vi" var en gjeng fjellskientusiaster, løst skranglet sammen gjennom Vandregruppa i DNT. Det er en turgjeng med eget nettsted og program, der de som vil dra på tur og ha med andre (dvs fungere som "turleder") legger ut en fristende tekst. Vandregruppa er forøvrig forlengelsen av Ungdomsgruppa, som jeg var med i på det glade 80-tallet. Da de unge ble litt mindre unge, laget de Vandregruppa - som er "mest for de mellom 25 og 50".

Fredagens tur skulle gå til enten Tomashelleren eller Yksendalsbua. Det er litt lenger til førstnevnte, og noe mer oppover siste del. I løpet av dagen falt valget på Yksen, siden minus 16 og vind/snø rett i fleisen gjorde det temmelig kaldt, for ikke å si svært kaldt! Selv endte jeg opp med tykk ullstillongs, to tynne ulltrøyer og fleecejakke under anorakken, finlandshette og ullue under hetta, og ullvanter inni tykke fjellvotter - og fremdeles var jeg kald. Så mye klær har jeg aldri hatt på meg på en vintertur i fjellet før (utenom på telttur), men så er jo kombinasjonen vind og kulde skummel. Effektiv kulde lå nok på rundt minus førti.

Her har en frossen gjeng akkurat satt seg ned på Yksendalsbua. Varmt i koppen, men ennå ikke i toppen. Fra venstre Lars, Kjetil, Kari, Nina og Ann Marie.

 
(Foto: Terje Wold)

Som seg hør og bør på en DNT-hytte, måtte det bli Joikakaker til middag. Det hjelper jo litt når det nå finnes tyttebærsyltetøy i matlageret... dessuten er det godt å ha unnagjort årets Joikarunde allerede i februar.

Yksendalsbua før avgang neste morgen:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Lørdag morgen steg temperaturen fra minus tretten til rundt minus sju på bare noen morgentimer, men det snødde jevnt hele dagen, og vi så ikke så mye av de flotte omgivelsene. Men heldigvis ikke så mye vind som dagen før. Dagens etappe gikk til Tomashelleren, en relativt nyåpnet selvbetjeningshytte her i området mellom Bygdin og Vang i Valdres. Jeg har gledet meg til å komme hit, og ble ikke skuffet! Hytta står nå høyt oppe på gjenvisittlisten, tenk å kunne gå her på vårskitur i strålende sol og med tinderekka i bakgrunnen...

Vandregruppa vandrer i oppoverbakke et sted i det hvite mellom Yksendalen og Tomashelleren. Terje i tet, etterfulgt av Andreas, Kari og André (og en uidentifisert sistemann).


(Foto: Nina Didriksen)

Turfølget var fullt av sprekinger, som gladelig tråkket spor i en halvmeter nysnø, og orienterte seg gjennom det heller lite gjenkjennelige landskapet. Kart og kompass med litt gps-støtte gjorde susen.


Ikke helt normal vinter? Tverrdingla er åpen: 

 
(Foto: Nina Didriksen)


Hytte forut!



Tomashelleren forut, konstaterer fornøyde skiturister, mens turleder Kari med gps-en lurer på hvor vi er...   (Foto: Terje Wold)

Tomashelleren i vinterdrakt, Terje smører ski:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Søndag ble vi pisket opp i otta for tidlig start på en lang etappe mot Beitostølen. Ørlite grann mildere, 4-5 minusgrader, og fremdeles lett snøvær og slapp sikt. Men ingen sure miner, fjelltur er bedre enn ikke fjelltur!

Og de gikk og de gikk... Turlederdronning Kari passer på at alle har det bra, mens undertegnede tok sin tørn som baktropp, nærmest kamera.

 
(Foto: Terje Wold)


Jeg har alltid hørt at DNT ikke kvister noen rute fra dette området til Beitostølen, fordi det er rasfarlige partier. Det er synd, fordi det er et spennende og ikke akkurat overbefolket område. Dette var også en av grunnene til at jeg ville gå akkurat denne turen; mulighet for å gå sammen med orienteringsstødige folk (i tillegg til lysten til å komme til Tomashelleren, og generell fjellyst - som alltid er der).

Her skal vi krysse Tverråni, etter en ganske bratt nedstigning, anført av trygge Terje. Det skjuler seg en bro i snømassene, og tauene er satt opp for å sluse folk gjennom. Samtidig er det satt opp skilt som advarer mot kryssing av broen, det er rasfare pga store snømengder. I valget mellom å vade/bade eller risikere å bli tatt av skred, valgte 100 % av gruppa det siste.

Lesing av skummelt skilt:


(Foto: Nina Didriksen)


Deretter velfortjent matpakkerast i en hyttevegg på Åtjednstølen, før vi la kursen over Fleinsendin, et stort vann vest for Beitostølen. Etter diverse opp- og nedoverbakker i begynnende småskog, samt avkledning av tykt tøy, kom vi til slutt inn i det aller vestligste løypesystemet i Beitostølområdet. De siste kilometrene gikk derfor som smurt, og etter opp mot tre mil nøt vi noen bedre pizzabiter utenfor bussen. Det ble resultatet av flere dagers kollektiv fysing og forventning om godsaker, og en resolutt Kjetil som beina inn på Peppe's og handlet. Bussjåføren var redd for krydderlukt, så inntaket skjedde i friluft. Utemiddag i fire kuldegrader blir liksom ingenting mot matpakke i minus seksten og vind ;-)

Takk for fin tur!

Les mer om Vandregruppa her.
Flere bilder fra turen her og her.

Herlige februar!

Snø og mer snø, endelig har det drysset ned mer kaldt og hvitt, og vinteren er tilnærmet normal, etter det grusomme mildværet frem til utpå nyåret. Nå er det skiføre i de fleste marker, senest for tre dager siden hadde jeg en kveldstur med hodelykt inn forbi Sandbakken i Østmarka. Det var kaldt, det var silkeføre og det var heeelt stille.

Dagen før gikk jeg en runde nordover fra hytta, med blant annet en sveip innom nykjørt scooterspor i Strykenløypa. Forøvrig ble det mye oppgåing av egne spor denne uka, selv ikke en hovedtrasé som Holmenkollmarsjløypa var oppkjørt tirsdag, onsdag eller torsdag - før utpå ettermidagen sistnevnte dag. Men det skal være god trening for rumpe og lår å tråkke sjæl!

Her har Strykernscooter'n tatt seg en sveip over Hakklokalven, i retning Hadelandshøgda og Manntjern:



Snur du deg mot venstre, ser du hengebroen ved Hakklokalven:



Ved Ørfiske ligger plassen Fredrikstad, nesten litt eventyraktig på en vinterdag som denne:


Markavinter

Gjerdingen fredag 19. januar 2007:


Nå er det topp forhold i store deler av Marka. Fredag fint, lørdag og søndag enda finere etter snøfallet. Kom dere ut - NÅ!

Pussige nettsteder

Det er mange verktøy og andre rariteter på nettet. I dag fant jeg en som viser at jeg har besøkt 30 av verdens land, eller 13 %, som det står.


Create your own visited country map or write about it on the open travel guide.

Skisesongen er i gang!

Første spor til Ugleseter i vinter

Sol, kuldegrader og blå ekstra-føre i Ringkolltraktene første uke i november. Skitur 2. november er den tidligste skituren jeg har gått på i hvert fall ti år. Og det er bare fem måneder siden forrige skitur, den endte ved Flatbrehytta på Jostedalsbreen 28. mai.

Nå sier værmeldingen at det skal bli mildt igjen, men vi kan jo håpe på en reprise av sist vinter, da den endelig kom i gang.

Føremelding finner du på http://www.skiforeningen.no/ut_i_marka/foeremeldingen
Andre morsomme ting du kan gjøre i Marka kan du lese om på http://www.kjentmannsmerket.org/ og http://www.geocaching.com/

God tur!

Transylvania!

Det lukter av blod... Nei, kanskje ikke, men alle sier "Dracula" og "vampyr" når jeg forteller om sommerens feriemål. Dvs ett av dem, for det er blitt tid til å nyte polske nysnømengder (i Tatrafjellene), norsk tinderangling og østfoldsk saltvann også.

Men altså; hovedmålet må sies å være De transylvanske alper, også kjent under navnet Fagaras-fjellene, som er en del av Karpatene, i Romania.

Her går en opp og ned langs rygger, stiene er bratte, men også grønne. Tregrensen ligger på 15-1600 moh, og gresset følger en helt til landets høyste topp, Moldoveanu, på 2544 m.

Hyttene holder varierende standard, mange av dem er enkle og langt under DNT-standard, men i Balea Lac lignet den på et hotell. Så gikk også den transylvanske motorvei rett forbi, før den gjennomboret fjellet. Nærmeste nabo er Ceaucescus jakthytte.

Bildet viser vår vei videre etter Moldoveanu, stien kan såvidt skimtes langs kanten av ryggen:

 


Flere bilder fra turen kan sees på http://www.eurofoto.no/show_album.php?aid=1192218


Det buldrer i skogen

Våren er tiden for nytt liv. Vi kaster vinterhamsen og gleder oss over lange, lyse dager. Og ikke langt fra nærmeste hyttehjørne foregår et fascinerende spill i morgengryet. Har du ikke vært på orrfuglleik før, så gjør det nå!

Her fra en myr et sted nær deg. Fem-seks slike karer utfoldet seg, noen var tilskuere mens andre slåss. Og en morgen kommer kanskje damene...

Spradebassen

På besøk hos fjellrypa!

fjellrypa

Slik lever dei der... En herlig, liten flokk jeg møtte til fjells i midten av mars, ikke langt fra Finse.

(Foto: Nina Didriksen)

Vinterlig villmarksopplevelse

Første februarhelg fristet friluftssoving fire frøkner fra forstedene. Friskt, sa de andre, og friskt var vel vår konklusjon også. Deilig å våkne med rim i soveposen og komme hjem med bålrøyk i håret under de to luene. Aldri smaker vel badekar, peisvarme og pus på fanget bedre enn etter en slik tur...

Det begynte med en idé om å spise middag ute, og da snakker vi ikke om på by'n. Men hvorfor ikke overnatte også, spurte vi to oss, og plutselig var vi blitt fire.

Ingen grunn til å lage kompliserte prosjekter med lange planleggingsmøter. Jorun planla ruten, Kjærstin og Nina sto for maten og Lisbeth sørget for prikken over i-en.

Vi spente på oss skiene, gikk innover i Østmarka og fant en fin leirplass ved bredden av Elvåga. To av oss gikk inn mens det var lyst, de andre to kom da det begynte å skumre, og med et hoi over vannet fant vi hverandre mens frosttåka lagde eventyrstemning og noen hodelyktende skiløpere på vei hjem til Skavlan blinket i det fjerne.

Mens det ennå var mulig å se uten lykt, samlet vi ved til kveldens bål, godt forhåndshjulpet av ivrige bevere, og ordnet deretter en soveplass bakenfor sitteplassen - som forøvrig var en lang stokk med liggeunderlag oppå. Bålet brant lystig hele kvelden, og maten ble tilberedt i medbragte kjørler over slikkende flammer.

Snart dessert

Meny: Død fugl, hjemmemarinert og bålwoket med grøntfôr og ris.
Dessert: Pannekaker a la lektor Bye.
Frokost: Type solid, dvs egg, bacon og/eller brødskiver med ymse pålegg. Og til alle måltider masse varmt drikke, som selvfølgelig skapte nattlig mikkmakk for enkelte soveposesovere...

Inntullet i våre varmeste klær (hett tips: dunjakke!) ble det en deilig kveld rundt bålet. Litt fjas og litt alvor, og i løpet av kvelden ble vi litt bedre kjent, vi klekket ut påsketur og snakket å ha uteliggertur hvert kvartal, dvs for hver årstid.

Og sluttmeldingen fra Meteorologisk institutt var minus 8 i Blinderns bynære bakhage, så med vår ville fantasi kan vi jo forestille oss antall nattlige grader i villmarken.

God morgen!

Eventyrvinter!

Eventyrvinter!

Krokskogen er eventyrskogen: Slik så det ut på store Oppkuvvann en lørdag i januar 2006. Herlig!
                                                                    
                                                                                  
(Foto: Rine Grue Carlsen)

Norges sørligste 2000-meterstopp

I serien "Hva kan en samle på?", er vi nå kommet til fjelltopper. Og herved servert et bilde av landets sørligstbeliggende topp over 2000 meter. Den heter Nordre Kalveholotind og ligger i Jotunheimen, nærmere bestemt ved Bygdin, rett opp fra Torfinnsbu turisthytte (forøvrig et ultrakoselig sted).

Toppen ligger på 2019 meter over havet, og ble besteget en guffen uværsdag i begynnelsen av august 2005. Det regnet og sluddet, og de siste hundremetrene mot toppen lå det et tykt nysnølag som skjulte det meste av steiner og ikke minst hulrom mellom steinene. Men den brave fjellrype kom seg vel opp - og vel ned igjen. Ingen merket sti opp, ei heller ned... En helt grei gåtur, men jeg valgte et litt krøkkete stykke underveis. Skulle ned et bratt parti og tok av meg sekken så det skulle gå lettere. Slapp sekken de fem-seks metrene ned og tenkte at den ville legge seg trygt til rette. Men nei, den falt og hoppet og spratt atskillige timetre nedover før den stanset. Akkurat der og akkurat da var jeg på et punkt med god sikt ned til hytta og båten som ankom, og like god sikt oppover, så jeg fryktet at noen skulle se den røde tingen falle og tro det var meg. Men heldigvis ingen redningsaksjon. Eller kanskje uheldigvis, for hadde det vært meg som falt, så...

Ca to og en halv time opp og det samme ned igjen, ikke løpetempo, turen anbefales for alle som har lyst på andre utfordringer enn å følge de røde T-ene.

Toppen er til høyre på bildet. Til venstre Austre Torfinnstind (2120 moh), besteget dagen etter, da med guide (to guider, den ene på opplæring). Luksus å ha to kjentdamer for én "turist"! Like dårlig vær...

Bildet er tatt dagen derpå, da kom sommer'n tilbake!

A. Torf.tind og N. Kalveholotind

Søren for en klatrerekord!

En dansk fjellklatrer har satt verdensrekord i å bestige de høyeste fjellene på sju kontintenter.

44 år gamle Søren Gudemann, som bor i Norge, nådde toppen av det 4.897 meter høye Mount Vinson i Antarktis 14. desember, 194 dager etter at han besteg Mount Everest i Asia, skriver Berlingske Tidende.

Dette er 20 dager mindre enn den gamle rekorden på 214 dager.

2. juli besteg han Mount McKinley i Nord-Amerika.
24. juli nådde han toppen av Europas høyeste fjell Elbrus.
5. september besteg han 2.229 meter høye Kosciusko i Australia.
30. september sto han på toppen av Afrikas høyeste fjell, 5.896 meter høye Kilimanjaro.
26. november besteg han 6.959 meter høye Aconcagua i Sør-Amerika.

Den forrige rekorden på å bestige de sju fjellene hadde Gary Ball og Rob Hall fra New Zealand.

Det finnes også en annen variant av The seven summits, som inkluderer Oceanias høyeste fjell, 4.884 meter høye Carstenz Pyramid (også kalt Puncak Jaya) i Western New Guinea/Indonesia, i stedet for Kosciusko. Den rekorden holdes av briten Andrew Salter og er på 297 dager, men fordi lokale myndigheter nekter de fleste tillatelse til å bestige Carstenz Pyramid kjempes det i stedet om en alternativ rekord som omfatter Kosciusko.

En studietur til Oppkuven

En friluftslivstudent ved Norges idrettshøgskole trengte deltakere til en tur, og jeg var så heldig å være blant de femti prosentene som ble forespurt og kunne delta. Hennes oppgave var å ”arrangere, gjennomføre og evaluere” opplegget for en tur for en gruppe mennesker. Hun skriver: ”Mitt første opplegg er en sykkel/gå-tur i marka med mål om å komme til toppen av Oppkuven for å beundre utsikten over marka! I tillegg skal vi lage en tre-retters middag (helst på bål) lørdagskvelden.”

Som sagt, så gjort. Katta ble levert til en tante, og vi andre møttes ved varmestuen på Damtjern lørdag formiddag, medbringende sykler og annet turutstyr. I tåke så tykk at det var hakket før vi tok på regntøyet, tråkket vi i vei innover Krokskogen. Første overraskelse var at det gikk lettere enn fryktet å sykle med stor ryggsekk. Her må bemerkes at jeg var skikkelig gæern og hadde droppet hjelmen, for den hadde garantert dunket borti sekken.

Ved Gagnumseter tok vi skarpt til venstre og syklet oppover bakkene mot Oppkuvvannene. Ca ved lille Oppkuvvann sluttet veien, syklene ble parkert og vi tok beina fatt, på utkikk etter en passende leirplass. Vi tok en titt på hytta ved vannet, konstaterte at det ikke hadde noe for seg å gå langs bredden og fulgte så blå- og rødmerket trasé langs store Oppkuvvann. I stikrysset ca midt på sørbredden tok vi av i retning Oppkuven, og fant en fin leirplass på odden et par hundre meter fra krysset.



Tåka tilsa at det ikke var noe poeng å bestige toppen, så mesteparten av dagen ble brukt til å sitte rundt bålet, bare avbrutt av noen vedsjauer. Intet bål uten røyk, host host, men det oppveies til de grader av koselighetsgehalten i bålseansen. Og maten? Nydelig! Tursjefstudent Elisabeth hadde laget ørret med persille til forrett, bitene lå i folie og ble varmet på bålet. Hovedretten var marinert kylling med masse forskjellige grønnsaker. Kjøttet var ferdig oppskåret hjemme og ble stekt på bål, risen ble kokt i gryte, og grønnsakene ble kuttet og frest på stedet. Mektig prikk over i’en i hovedretten var kantareller, som ble frest i panne og tilsatt fløte til en kaloririk sausbombe. Til dessert var vi lovet pannekaker, men den røra ble tatt med hjem igjen, vi var rett og slett for mette…

Dette er interessant: Det skal ikke så mye til å overgå pølser og lompe som bålmat på tur. Litt tenking og noen praktiske forberedelser hjemme, og det blir så mye, mye bedre! Skal en på langtur over mange dager med tung oppakking er kanskje den lette gore tex-maten å foretrekke (jeg pleier å si gore tex fordi jeg aldri husker navnet Dry Tech, eller Real turmat, som det egentlig heter), og min erfaring er at den er god, men en bør ha gått litt mer enn et par timer.

Her må skytes inn at vi gjerne mottar mattips/-erfaringer fra andre turfolk. Inn i spaltene, folkens!

En annen ”interessant” opplevelse var denne: Tåka ble bare tettere og tettere utover ettermiddag og kveld, og terrenget var ganske kronglete. Alle tre opplevde at det var utrolig lett å gå seg bort! På små, nødvendige ærend i buskene gikk vi ikke så langt fra leiren, men likevel hadde alle tre en ooops-opplevelse med at ”her er det lett å miste retningen”. Det gikk bra, men lykt hjelper ikke mye i tåke og mørke. Det er som en vegg rundt en, bare et par meter sikt. Uventet å oppleve i Marka, og nyttig lærdom.

Utpå kvelden forsøkte vi å lage bål i lavvoen, det ble en del røyk pga rå ved, men telteieren fikk et visst grep om sakene. Dermed vanket frokost laget på innebål søndag morgen. Deilig.



Etter kraftig regn kom endelig solen utpå formiddagen, og etter mat, prat og kaffe kom vi oss omsider av gårde. Vi besteg Oppkuven via blåstien som starter i vestenden av st Oppkuvvann. På toppen fant vi det fine utsiktstårnet som tar oss høyere enn de 704 meterne, men ikke alle likte klatreturen i stigen opp. Det hadde gjort seg å fjerne noen trær så utsikten hadde blitt enda bedre, men slikt er vel ikke lov i et naturreservat. Uansett får en fint utsyn over Marka her oppe fra. I det fjerne ser vi Sandungen og andre store vann, Linderudkollen hoppbakke, Tryvannsåsen med sine master og tårn, Oslofjorden og diverse fjell. Gaustatoppen SKAL være synlig, men den er nok bak noen høye grantopper.



Retur samme vei og en fin liten sykkeltur til Damtjern. Varmestuen var betjent denne helgen, men nærmet seg stengetid, og derfor vanket det gratis vafler til hele gjengen! Takk og takk!

Vi får håpe turstudenten fikk noe ut av opplegget, vi andre fikk det definitivt! Personlig var vel den største utfordringen knyttet til ”tabula rasa”-delen av opplegget, nemlig å si ja til å bli med på en tur jeg ikke visste noe særlig om. Detaljene kom bare en dag eller to før avreise. Den største ulempen knyttet til sånne fine turer, er at undertegnede bare vil ut igjen så fort som mulig!

Oktober 2005

Spennende Barlindåsen

Nyt utsikten fra Barlindåsen!

Barlindåsen er en langstrakt rygg som ligger øst i Maridalen – vest i Lillomarka. Fra toppunktet på 407 moh er det fin utsikt utover dalen og byen i det fjerne. Mot nordvest sees Kikuttoppen og Maridalsalpene. Toppen på Barlindåsen er et ypperlig sted å slå seg ned med matpakke og kanskje et lite kaffebål, men husk at bålbrenning bare er tillatt i perioden mellom 15. september og 15. april.

Det er fine sykkelmuligheter innover fra Kjelsås langs østsiden av Maridalsvannet, forbi Sander gård og til Sandermosen stasjon, som er et godt utgangspunkt for bestigning av Barlindåsen. Turen kan gjøres kortere ved å ta toget eller bilen til Sandermosen. Det er blåmerket sti som starter så og si på stasjonsområdet.

Følg blåstien oppover i åsen. Der det flater ut, før det begynner å gå ned igjen, tar du nordover (rett venstre når du kommer fra Sandermosen) på en umerket, men tydelig sti som bringer deg til toppen av Barlindåsen.

Du kan gå tilbake igjen samme veien, eller lage en rundtur ved å gå videre på stien langs åsryggen og ned på nordsiden. Herfra kan du følge grusveien tilbake til Sandermosen stasjon, eller f.eks. gå opp mot serveringsstedene Sinober eller Lilloseter. En spennende variant er å ta en avstikker ned i Styggedalen, som går på "baksiden" (østsiden) av Barlindåsen. Her er det smalt, fuktig og kronglete. Om vinteren går det skispor gjennom denne spennende lille dalen.

Ha alltid med deg kart og kompass! Du kan f.eks bruke det nye, detaljerte turkartet "Kikut" i målestokk 1:25.000 fra Statens kartverk. Kartet er laget i plastpapir og skal være mer holdbart enn papirkartene. Du kan også bruke det vanlige turkartet "Oslo Nordmark sommer 1:50.000", eller 1:25.000-kartet for Lillomarka. Sistnevnte selges lokalt, bl.a. på Sinober og Sportshuset på Storo.

Turtipset er tidligere publisert i "Talefoten", bydelsavis/menighetsblad i Grefsen-Kjelsås.