Topptur gjennom Marka

Det er mengder av snø i Marka nå, selv om mange nok blir lurt av asfalten utenfor stuevinduet sitt. Men der skogen begynner, er også snøen. Aller finest er det selvsagt i høyden og langt inn i Marka. En fin mulighet er f.eks å ta Skiforeningens buss til Ringkollen eller Mylla og gå derfra, enten til byen eller en runde. Alternativt kan en ta buss til (eller fra) steder som Sollihøgda, Hakadal eller Grua (evt med drosje til Mylla). De to sistnevnte stedene stopper også toget.

Jeg har ved flere anledninger brukt noen dager på å gå gjennom Marka, med overnatting på ulike hytter. Underveis har vi også beveget oss godt utenfor allfarvei, bl.a. besteget topper og gått i nedlagte løypetraseer. Det er mye fint å se noen meter fra de ellers så nydelige trikkeskinnesporene!


Tidlig søndag på Mylla.

Fra Mylla kan du fortsette over Ølja og til Tverrsjøstallen. Her kan det være på tide med en rast, de har både vafler og annet godt:



Videre ned Sinnerdalen får vi et inntrykk av snømengdene:



Nå er en i et av de fineste områdene i Marka. Sør for Sinnerdalen kommer en ut på Spålen, med fine løyper over vannet.


Over Spålen.

Det er også mulighet for vaffelrast på Sandvikshytta ved Katnosa. Denne ble brukt av Milorg under krigen, men i dag er det heldigvis fredeligere sysler som står i høysetet.


Sandvikshytta ved Katnosa.


Over Katnosa retning sør.

Hvis en går sørover fra Spålen og over Tvetjerna, kommer en etter et par kilometer til Sandbekkmana, et åpent og fint område. Her er det mulig å ta en ikke alt for lang avstikker til en av de mange 600-meterstoppene i Marka. Der kan en bl.a. få denne fine utsikten:


Utsikt fra Sandbekkmana-Høgflaka. Til høyre sees deler av Oppkuvenmassivet. Bak trærne til venstre er Heikampmassivet.

Her er et gammelt skikart over Nordmarka, fra ca. 1900, som viser området vi nå er inne i. Her sees løypene både over Katnosa og Sandbekkmana:


De som er kjent med dagens løyper, vil se noen forskjeller. Fra Sandbekkmana går det i dag løype ned på vesle Sandungen. Løypa fra Katnosa går ikke direkte over Storløken, men øst for vannet før den stiger opp i høyden.

Fra det som heter Fagerlivika på kartet (Fagervika på dagens kart), går det en rødmerket trasé mot Rolighaugen og Sandbekkmana. Den er ikke lenger hverken merket eller preparert, men kan likevel følges i terrenget:


Den gamle løypa fra Fagerlivika er fremdeles mulig å gå. Rolighaugen skimtes langt forut.

Også nærmere byen er det mange fine topper å bestige. Bak Kikutstua ligger både Porthøgda, Kikut og Middagskollen. Sistnevnte ser slik ut fra toppen av Kikutmassivet:

Middagskollen nærmest, bak til høyre Varingskollen.

På vei opp Middagskollen:



Det er bratt!



Bjørnsjøen sett fra Middagskollen:



Turen til Middagskollen er løypeløs, det blir bushing og off piste over en lav (høy) sko. Til Porthøgda og Kikut går det derimot en bred løype, som en suser raskt ned igjen etter toppbesøket.

Porten til Nordmarka:





Fra toppen av Kikut kan du se halve Marka - og dessuten stemple til distansemerket.

Går du litt lenger øst, kommer du til en annen utsiktstopp i samme område, nemlig Hakklomana. Det er den sørligste delen av en lang åsrygg, der du kommer over Fjelaleiken, Barlindåsen, Lønlihøgda og Storhaugen hvis du går nordover. Det går en blåsti øst for åsen, men skal du bevege deg i de mest spennende delene må du gå i terrenget. Vi klorte oss opp på ski, det tok lang tid og var til tider bratt og kronglete, men var vel verdt slitet. Markalegenden Bernhard Herre omtalte dette som et av de villeste områdene i Nordmarka.


På Hakklomana.


Tiur beiter på furutopper, og "flate" trær kan tyde på at tiuren trives - eller har trivdes - i området.

Etter å ha kronglet oss ned fra Hakklomana, litt kortere men nesten like bratt som oppturen, fikk vi med oss en restebolle på Kikuts selvbetjeningskvarter. Dette er døgnåpent og tilgjengelig når hytta ellers er stengt. Dagens bolleoverskudd selges for den nette sum av fem kroner. Godt å få litt energipåfyll etter alle strabasene, og før vi går den siste halvannen mila hjem. Vi staker over Bjørnsjøen, så opp i løypa langs Bjørnsjøelva, også kalt "linjeløypa", fordi den går under Holsledningen, høyspentlinjene som ender opp i Sogn trafostasjon.


"City Lights" kalles den nærliggende geocachen her. Dette er 25 meter fra skiløypa. Nærmest sees Skjærsjøens isflate, og i bakgrunnen bebyggelsen på Grefsen-Kjelsås, med lysene fra Trollvannskleiva i åssiden.

Og som en verdig avslutning; solnedgang over Aurtjern:



Takk for turen!

Kommentarer:
Postet av: Hege

Utrolig flott bilde av solnedgangen!

21.02.2008 @ 20:14
URL: http://hegeshobbykrok.blogspot.com/

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5708638