Helhvitt i Jotunheimen

Siste langhelg i februar ble tilbragt sr i Jotunheimen, med isende kulde, trkking i nysn og koselig flge p like koselige hytter.

Vi startet med ta buss og deretter beltebil til Fondsbu. Disse underlige 40-tallsblikkboksene er en opplevelse, og anbefales til alle som ikke har tatt dem! M du bli transportert, finner du neppe noe mer aparte (bortsett fra sitte i en pen kasse i en kabelbane, kanskje).


Kjernefamilie p tur (Foto: JVB)

P Fondsbu disket Solbjrg opp med middag - klokken halv tolv om kvelden! Etter en ganske kort natt p madrass i en gang (full hytta pga vinterferie) fikk vi en minst like god frokost, fr vi selte p og la i vei ved 9-tiden.

"Vi" var en gjeng fjellskientusiaster, lst skranglet sammen gjennom Vandregruppa i DNT. Det er en turgjeng med eget nettsted og program, der de som vil dra p tur og ha med andre (dvs fungere som "turleder") legger ut en fristende tekst. Vandregruppa er forvrig forlengelsen av Ungdomsgruppa, som jeg var med i p det glade 80-tallet. Da de unge ble litt mindre unge, laget de Vandregruppa - som er "mest for de mellom 25 og 50".

Fredagens tur skulle g til enten Tomashelleren eller Yksendalsbua. Det er litt lenger til frstnevnte, og noe mer oppover siste del. I lpet av dagen falt valget p Yksen, siden minus 16 og vind/sn rett i fleisen gjorde det temmelig kaldt, for ikke si svrt kaldt! Selv endte jeg opp med tykk ullstillongs, to tynne ulltryer og fleecejakke under anorakken, finlandshette og ullue under hetta, og ullvanter inni tykke fjellvotter - og fremdeles var jeg kald. S mye klr har jeg aldri hatt p meg p en vintertur i fjellet fr (utenom p telttur), men s er jo kombinasjonen vind og kulde skummel. Effektiv kulde l nok p rundt minus frti.

Her har en frossen gjeng akkurat satt seg ned p Yksendalsbua. Varmt i koppen, men enn ikke i toppen. Fra venstre Lars, Kjetil, Kari, Nina og Ann Marie.


(Foto: Terje Wold)

Som seg hr og br p en DNT-hytte, mtte det bli Joikakaker til middag. Det hjelper jo litt nr det n finnes tyttebrsyltety i matlageret... dessuten er det godt ha unnagjort rets Joikarunde allerede i februar.

Yksendalsbua fr avgang neste morgen:


(Foto: Nina Didriksen)

Lrdag morgen steg temperaturen fra minus tretten til rundt minus sju p bare noen morgentimer, men det sndde jevnt hele dagen, og vi s ikke s mye av de flotte omgivelsene. Men heldigvis ikke s mye vind som dagen fr. Dagens etappe gikk til Tomashelleren, en relativt nypnet selvbetjeningshytte her i omrdet mellom Bygdin og Vang i Valdres. Jeg har gledet meg til komme hit, og ble ikke skuffet! Hytta str n hyt oppe p gjenvisittlisten, tenk kunne g her p vrskitur i strlende sol og med tinderekka i bakgrunnen...

Vandregruppa vandrer i oppoverbakke et sted i det hvite mellom Yksendalen og Tomashelleren. Terje i tet, etterfulgt av Andreas, Kari og Andr (og en uidentifisert sistemann).


(Foto: Nina Didriksen)

Turflget var fullt av sprekinger, som gladelig trkket spor i en halvmeter nysn, og orienterte seg gjennom det heller lite gjenkjennelige landskapet. Kart og kompass med litt gps-sttte gjorde susen.


Ikke helt normal vinter? Tverrdingla er pen:


(Foto: Nina Didriksen)


Hytte forut!



Tomashelleren forut, konstaterer fornyde skiturister, mensturleder Kari med gps-en lurer p hvor vi er...(Foto:Terje Wold)

Tomashelleren i vinterdrakt, Terje smrer ski:


(Foto: Nina Didriksen)

Sndag ble vi pisket opp i otta for tidlig start p en lang etappe mot Beitostlen. rlite grann mildere, 4-5 minusgrader, og fremdeles lett snvr og slapp sikt. Men ingen sure miner, fjelltur er bedre enn ikke fjelltur!

Og de gikk og de gikk... Turlederdronning Kari passer p at alle har det bra, mens undertegnede tok sin trn som baktropp, nrmest kamera.


(Foto: Terje Wold)


Jeg har alltid hrt at DNT ikke kvister noen rute fra dette omrdet til Beitostlen, fordi det er rasfarlige partier. Det er synd, fordi det er et spennende og ikke akkurat overbefolket omrde. Dette var ogs en av grunnene til at jeg ville g akkurat denne turen; mulighet for g sammen med orienteringsstdige folk (i tillegg til lysten til komme til Tomashelleren, og generell fjellyst - som alltid er der).

Her skal vi krysse Tverrni, etter en ganske bratt nedstigning, anfrt av trygge Terje. Det skjuler seg en bro i snmassene, og tauene er satt opp for sluse folk gjennom. Samtidig er det satt opp skilt som advarer mot kryssing av broen, det er rasfare pga store snmengder. I valget mellom vade/bade eller risikere bli tatt av skred, valgte 100 % av gruppa det siste.

Lesing av skummelt skilt:


(Foto: Nina Didriksen)


Deretter velfortjent matpakkerast i en hyttevegg p tjednstlen, fr vi la kursen over Fleinsendin, et stort vann vest for Beitostlen. Etter diverse opp- og nedoverbakker i begynnende smskog, samt avkledning av tykt ty, kom vi til slutt inn i det aller vestligste lypesystemet i Beitostlomrdet. De siste kilometrene gikk derfor som smurt, og etter opp mot tre mil nt vi noen bedre pizzabiter utenfor bussen. Det ble resultatet av flere dagers kollektiv fysing og forventning om godsaker, og en resolutt Kjetil som beina inn p Peppe's og handlet. Bussjfren var redd for krydderlukt, s inntaket skjedde i friluft. Utemiddag i fire kuldegrader blir liksom ingenting mot matpakke i minus seksten og vind ;-)

Takk for fin tur!

Les mer om Vandregruppa her.
Flere bilder fra turen herog her.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4663746