Helhvitt i Jotunheimen

Siste langhelg i februar ble tilbragt sør i Jotunheimen, med isende kulde, tråkking i nysnø og koselig følge på like koselige hytter.

Vi startet med å ta buss og deretter beltebil til Fondsbu. Disse underlige 40-tallsblikkboksene er en opplevelse, og anbefales til alle som ikke har tatt dem! Må du bli transportert, finner du neppe noe mer aparte (bortsett fra å sitte i en åpen kasse i en kabelbane, kanskje).

 
Kjernefamilie på tur (Foto: JVB)

På Fondsbu disket Solbjørg opp med middag - klokken halv tolv om kvelden! Etter en ganske kort natt på madrass i en gang (full hytta pga vinterferie) fikk vi en minst like god frokost, før vi selte på og la i vei ved 9-tiden.

"Vi" var en gjeng fjellskientusiaster, løst skranglet sammen gjennom Vandregruppa i DNT. Det er en turgjeng med eget nettsted og program, der de som vil dra på tur og ha med andre (dvs fungere som "turleder") legger ut en fristende tekst. Vandregruppa er forøvrig forlengelsen av Ungdomsgruppa, som jeg var med i på det glade 80-tallet. Da de unge ble litt mindre unge, laget de Vandregruppa - som er "mest for de mellom 25 og 50".

Fredagens tur skulle gå til enten Tomashelleren eller Yksendalsbua. Det er litt lenger til førstnevnte, og noe mer oppover siste del. I løpet av dagen falt valget på Yksen, siden minus 16 og vind/snø rett i fleisen gjorde det temmelig kaldt, for ikke å si svært kaldt! Selv endte jeg opp med tykk ullstillongs, to tynne ulltrøyer og fleecejakke under anorakken, finlandshette og ullue under hetta, og ullvanter inni tykke fjellvotter - og fremdeles var jeg kald. Så mye klær har jeg aldri hatt på meg på en vintertur i fjellet før (utenom på telttur), men så er jo kombinasjonen vind og kulde skummel. Effektiv kulde lå nok på rundt minus førti.

Her har en frossen gjeng akkurat satt seg ned på Yksendalsbua. Varmt i koppen, men ennå ikke i toppen. Fra venstre Lars, Kjetil, Kari, Nina og Ann Marie.

 
(Foto: Terje Wold)

Som seg hør og bør på en DNT-hytte, måtte det bli Joikakaker til middag. Det hjelper jo litt når det nå finnes tyttebærsyltetøy i matlageret... dessuten er det godt å ha unnagjort årets Joikarunde allerede i februar.

Yksendalsbua før avgang neste morgen:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Lørdag morgen steg temperaturen fra minus tretten til rundt minus sju på bare noen morgentimer, men det snødde jevnt hele dagen, og vi så ikke så mye av de flotte omgivelsene. Men heldigvis ikke så mye vind som dagen før. Dagens etappe gikk til Tomashelleren, en relativt nyåpnet selvbetjeningshytte her i området mellom Bygdin og Vang i Valdres. Jeg har gledet meg til å komme hit, og ble ikke skuffet! Hytta står nå høyt oppe på gjenvisittlisten, tenk å kunne gå her på vårskitur i strålende sol og med tinderekka i bakgrunnen...

Vandregruppa vandrer i oppoverbakke et sted i det hvite mellom Yksendalen og Tomashelleren. Terje i tet, etterfulgt av Andreas, Kari og André (og en uidentifisert sistemann).


(Foto: Nina Didriksen)

Turfølget var fullt av sprekinger, som gladelig tråkket spor i en halvmeter nysnø, og orienterte seg gjennom det heller lite gjenkjennelige landskapet. Kart og kompass med litt gps-støtte gjorde susen.


Ikke helt normal vinter? Tverrdingla er åpen: 

 
(Foto: Nina Didriksen)


Hytte forut!



Tomashelleren forut, konstaterer fornøyde skiturister, mens turleder Kari med gps-en lurer på hvor vi er...   (Foto: Terje Wold)

Tomashelleren i vinterdrakt, Terje smører ski:

 
(Foto: Nina Didriksen)

Søndag ble vi pisket opp i otta for tidlig start på en lang etappe mot Beitostølen. Ørlite grann mildere, 4-5 minusgrader, og fremdeles lett snøvær og slapp sikt. Men ingen sure miner, fjelltur er bedre enn ikke fjelltur!

Og de gikk og de gikk... Turlederdronning Kari passer på at alle har det bra, mens undertegnede tok sin tørn som baktropp, nærmest kamera.

 
(Foto: Terje Wold)


Jeg har alltid hørt at DNT ikke kvister noen rute fra dette området til Beitostølen, fordi det er rasfarlige partier. Det er synd, fordi det er et spennende og ikke akkurat overbefolket område. Dette var også en av grunnene til at jeg ville gå akkurat denne turen; mulighet for å gå sammen med orienteringsstødige folk (i tillegg til lysten til å komme til Tomashelleren, og generell fjellyst - som alltid er der).

Her skal vi krysse Tverråni, etter en ganske bratt nedstigning, anført av trygge Terje. Det skjuler seg en bro i snømassene, og tauene er satt opp for å sluse folk gjennom. Samtidig er det satt opp skilt som advarer mot kryssing av broen, det er rasfare pga store snømengder. I valget mellom å vade/bade eller risikere å bli tatt av skred, valgte 100 % av gruppa det siste.

Lesing av skummelt skilt:


(Foto: Nina Didriksen)


Deretter velfortjent matpakkerast i en hyttevegg på Åtjednstølen, før vi la kursen over Fleinsendin, et stort vann vest for Beitostølen. Etter diverse opp- og nedoverbakker i begynnende småskog, samt avkledning av tykt tøy, kom vi til slutt inn i det aller vestligste løypesystemet i Beitostølområdet. De siste kilometrene gikk derfor som smurt, og etter opp mot tre mil nøt vi noen bedre pizzabiter utenfor bussen. Det ble resultatet av flere dagers kollektiv fysing og forventning om godsaker, og en resolutt Kjetil som beina inn på Peppe's og handlet. Bussjåføren var redd for krydderlukt, så inntaket skjedde i friluft. Utemiddag i fire kuldegrader blir liksom ingenting mot matpakke i minus seksten og vind ;-)

Takk for fin tur!

Les mer om Vandregruppa her.
Flere bilder fra turen her og her.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4663746